Ménières sykdom

Ménières sykdom gir anfall med svimmelhet som oftest varer i 6–8 timer, men her finnes det variasjon. Ofte opplever man samtidig øresus, trykkfølelse og redusert hørsel på et øre.

  • Inne i indreøret og balansesystemet finnes det en væske som heter endolymfe. Ménière utvikles fordi trykket i denne væsken øker i deler av balansesystemet. Dette kan man se på enkelte MR-undersøkelser. Men vet ikke hvorfor dette skjer, men hovedteoriene på dags dato er at dette dreier som en feil i ventiler som skal balansere trykket, eller en form av betennelsereaksjon i indreøret. Muligens er det begge deler.

  • Diagnosen stilles av en øre-nese-halslege. For å stille diagnosen så trenger man å ta en hørselstest. Ofte må man ta flere hørselstester over tid, helst så nær opp til anfallene som mulig. Ofte tar man også en MR tinningben (indre øret) for å utelukke andre tilstander.

    Diagnosekriterier ifølge Barany Society 2015

    Sikker Ménières sykdom:

    • Minst to episoder med rotatorisk svimmelhet som varer fra 20 minutter til 12 timer.

    • Hørselsnedsettelse innen bass- og mellomregister i det affiserte øret og som har blitt dokumentert med hørselstest i samband med en svimmelhetattakk.

    • Varierende hørselsnedsettelse, øresus og dottfølelse i det affiserte øret.

    • Symptomene kan ikke forklares av annen sykdom.

    Mulig Ménières sykdom

    • Minst to episoder med rotatorisk svimmelhet eller ustøhet som varer fra 20 minutter til 24 timer.

    • Varierende hørselsnedsettelse, øresus og dottfølelse i det affiserte øret.

    • Symptomene kan ikke forklares av annen sykdom.

Behandling av Ménières sykdom

I dag finnes det flere behandlingsmuligheter for Ménières sykdom. Symptomene kan variere fra person til person og også over tid hos den enkelte. Heldigvis finner vi i de fleste tilfeller en behandling som reduserer eller stopper svimmelhetsanfallene.

Sykdommen har et naturlig svingende forløp, noe som gjør det vanskelig å vurdere effekten av ulike behandlinger i forskningsstudier. Derfor kan du oppleve at ulike leger anbefaler litt forskjellige behandlingsopplegg.

  • Livsstil og kosthold

    Mange med Ménières sykdom opplever at visse faktorer kan utløse eller forverre symptomene. Dette kan blant annet være:

    • Høyt saltinntak

    • Koffein

    • Alkohol

    • Nikotin

    • Stress

    • Allergier

    Hvis du opplever at bestemte faktorer utløser anfall, kan det være nyttig å redusere eller unngå disse.

    Tidligere ble strengt saltfattig kost ofte anbefalt. Forskningen gir imidlertid ikke sikre bevis for at dette hjelper. Vi anbefaler derfor å unngå et svært høyt saltinntak, men ikke å kutte ut salt helt. For lite salt i kroppen kan også gi svimmelhet.


    Vestibulær rehabilitering

    Vestibulær rehabilitering er en form for fysioterapi som trener opp balansen. Behandlingen kan være spesielt nyttig i senere faser av sykdommen eller dersom du blir svimmel av synsinntrykk som bevegelige trær, travle omgivelser eller mønstrede vegger.

    • Medisiner ved anfall
      Ved akutte svimmelhetsanfall kan kvalmestillende og svimmelhetsdempende medisiner brukes.

    • Stemetil (proklorperazin) er ofte den mest effektive medisinen ved kraftige anfall. Sporadisk bruk er trygg. Ved hyppig bruk over lang tid kan det oppstå bivirkninger som ligner symptomene ved Parkinsons sykdom. Disse bivirkningene går vanligvis tilbake når medisinen stoppes.

    • Postafen og andre reisesyketabletter kan også hjelpe noen pasienter.

    • Forebyggende medisiner

    • Vanndrivende medisiner
      Vanndrivende medisiner har vært brukt mot Ménières sykdom i mange år. Flere studier tyder på at de kan redusere antall svimmelhetsanfall, selv om dokumentasjonen ikke er sterk.

      I Norge anbefales det vanligvis at denne behandlingen prøves først. Dersom den ikke har tilstrekkelig effekt, kan andre behandlinger lettere få refusjon gjennom blåreseptordningen.

      Vanndrivende medisiner tåles som regel godt. Mulige bivirkninger er:

      • Lavt kalium i blodet

      • Økt risiko for nyrestein

      Vi anbefaler ofte å gjøre et behandlingsopphold hver 3–6:e måned for å vurdere om medisinen fortsatt er nødvendig. Ved langtidsbruk bør fastlegen kontrollere salt- og kaliumverdier i blodet et par ganger i året.

    • Betaserc (betahistin)
      Det er fortsatt usikkert nøyaktig hvordan betahistin virker. Forskningsstudier har ikke klart å dokumentere en sikker effekt, men både leger og pasienter har gitt rapport om reduksjon av svimmelhet og ubehag.

      Betahistin er generelt en trygg medisin. Mulige bivirkninger inkluderer:

      • Magebesvær

      • Milde allergiske reaksjoner

      Vi anbefaler ofte å prøve betahistin dersom vanndrivende behandling ikke har gitt ønsket effekt. Dosen økes gradvis til man oppnår effekt eller eventuelle bivirkninger gjør at dosen må reduseres.

    • SPC-flakes
      SPC-flakes er spesialbehandlede havreflak som stimulerer produksjonen av et protein kalt antisekretorisk faktor (AF).

      Behandlingen er i praksis uten kjente bivirkninger, bortsett fra hos personer med glutenintoleranse. Enkelte pasienter opplever færre svimmelhetsanfall ved bruk av SPC-flakes.

  • Kortisoninjeksjon i mellomøret

    Ved denne behandlingen sprøytes kortison inn gjennom trommehinnen og inn i mellomøret. Dette gir høy konsentrasjon av medisinen i det indre øret uten de bivirkningene man kan få ved kortisonbehandling av hele kroppen.

    Flere studier viser at behandlingen kan redusere svimmelhetsanfall betydelig.

    Behandlingen forbedrer vanligvis ikke hørselen, men enkelte pasienter som behandles tidlig i sykdomsforløpet kan oppleve bedring.

    Det er omtrent 5 % risiko for at hullet i trommehinnen ikke gror av seg selv etter behandlingen.


    Dren i trommehinnen

    Et dren bidrar til å holde trykket i mellomøret stabilt. Hos enkelte med Ménières sykdom kan dette redusere både trykkfølelse i øret og svimmelhetsanfall.

    Hvis trykkfølelse i øret er et fremtredende symptom, anbefaler vi ofte dren tidlig i behandlingsforløpet.


    Gentamicininjeksjon

    Gentamicin er et antibiotikum som svekker balanseorganet i det syke øret. Målet er å stoppe de signalene som utløser svimmelhetsanfall.

    Omtrent 90 % av pasientene får betydelig reduksjon eller opphør av anfallene.

    Behandlingen gir imidlertid en kontrollert skade på balanseorganet, og de fleste trenger balansetrening etterpå. Hos yngre personer kompenserer hjernen som regel godt for dette, mens eldre kan oppleve langvarig ustøhet.

    Det er også omtrent 30 % risiko for ytterligere hørselstap.

    På grunn av disse risikoene anbefaler vi vanligvis å prøve kortisoninjeksjoner og/eller dren før gentamicin vurderes.


    Trykkbehandlingsapparater

    Apparatene Meniett og MeniQ er utviklet for å gi små trykkpulser til mellomøret. Enkelte pasienter opplever god effekt, men apparatene er i dag vanskelige å få tak i i Norge.


    Kirurgi

    Kirurgi brukes sjelden ved Ménières sykdom.

    De mest omfattende operasjonene innebærer å ødelegge balanseorganet eller kutte balansenerven. Siden gentamicinbehandling ofte gir tilsvarende effekt med lavere risiko, brukes disse operasjonene sjelden.

    En annen operasjon er sakkotomi, der man frigjør området rundt endolymfesekken. Målet er å bedre trykkreguleringen i det indre øret. Denne operasjonen utføres fortsatt ved enkelte sykehus i Norge.


    Cochleaimplantat

    Ved alvorlig hørselstap på begge ører kan cochleaimplantat være aktuelt dersom høreapparater ikke gir tilstrekkelig nytte.

    Pasienter med Ménières sykdom oppnår ofte gode resultater med cochleaimplantat. Dersom du har betydelig nedsatt hørsel, kan du diskutere henvisning til et cochleaimplantatsenter med øre-nese-hals-legen din.